Jeg har hele livet bygd meg oppover, har vært vaskedame når de eldste barna var små, for å være mest mulig hjemme med dem. Når de eldste barna kom i skolealder begynte jeg å jobbe i et transportfirma hvor jeg kjørte lastebil med lokaldistribusjon som oppdrag. Dette hadde vært en drøm for meg siden tenårene og endelig fikk jeg sjansen til å jobbe med det jeg ønsket aller mest. Etter to år med fysisk anstrengende arbeid med tunge løft og lange dager, fikk jeg ødelagt skuldrene mine og jeg måtte gi meg med yrket som lastebilsjåfør. Da arbeidsgiver ikke hadde et annet alternativ til meg, måtte jeg se meg om etter nytt arbeide.
Jeg fikk så jobb gjennom et personalbyrå som befrakter (en som samkjører og er leder for sjåfører) i et nasjonalt logistikkselskap. Der fikk jeg ansvaret for alle biler som fraktet partigods ut til resten av landet. jeg var innleid i firmaet men ble lovet fast annsettelse etter 6 måneders prøvetid. Jeg ble gravid og meddelte dette til sjefen min i firmaet før prøvetiden var ute og ble derfor ikke ansatt, men fikk forlengelse noen måneder til jeg skulle ut i fødselspermisjon.
Så fikk vi en velskapt sønn i januar 2009 og til sommeren begynte jeg å søke jobber igjen. Jeg oppdaget etter en haug med søknader og jobbintervjuer at det ville bli vanskelig for meg å få meg jobb igjen. Det er liten vilje blant arbeidsgivere å gi jobb til en kvinne med ett lite barn og som ikke er høyt utdannet. Jeg måtte tenke annerledes.
Jeg begynte å lete på internett etter alternative løsninger, og til slutt fant jeg løsningen hvor jeg kunne starte for meg selv med min egen bedrift. Jeg fikk muligheten til å kunne jobbe hjemmefra og ikke trengte å sende lillegutt i barnehagen. Del 2 følger...
Nina
Link til: Del 2
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar